Av Thomas Pindard
August 2004 

Hva har egentlig skjedd?
Mange elvepadlere har stilt seg dette spørsmålet den siste tida. Vi ser dessverre stadig overskrifter og hører om elvepadlere, og andre, som omkommer i elver. Til nå er det så vidt meg bekjent ikke gjort noe systematisk for å kartlegge ulykkene i Norge i sin helhet for å finne fellesnevnere. Dette skrivet er på ingen måte ment som noen fullstendig offisiell rapport fra Norges Padleforbund (NPF) på temaet, men kun som en informasjon til brukere av våre elver og vassdrag for å bidra til at så korrekt informasjon som mulig er tilgjengelig. Hovedmålet er å bidra til at den etter hvert så uhyggelige statistikken skal gå ned!

Listen under er noen av ulykkene som er fanget opp av media:

"8. august døde en 43 år gammel mann i Damtjønna i Orkdal i Sør-Trøndelag da kanoen han satt i veltet.”

"7. august omkom en italiensk padler i en kajakkulykke i Bøyaelva i Fjærland i Sogn og Fjordane.”

"29. juli; en tysk padler omkom da kajakken han satt i veltet i elven Sjøli i Skjåk kommune i Oppland.”

"17. juni, en 16 år gammel gutt ble funnet død i Gaularvassdraget i Sogn og Fjordane etter å ha vært savnet siden kanoen han satt i forliste tre dager tidligere.”

"6. juni omkom en mann og en kvinne da de falt ut av kanoen på Nelaugvannet i Aust-Agder.”

"21. mai druknet en 28 år gammel mann etter en kanovelt i Vassfaret i Oppland.”

"21. februar skjedde årets første dødsulykke. Den dagen døde en 26 år gammel mann da kajakken hans gikk rundt i Rissa i Trøndelag.”

Så vidt meg bekjent har det ikke skjedd noe mer av alvorlig karakter i Norge i år. Det har imidlertid forekommet alvorlige ulykker i tidligere år. Noen av disse involveres der det passer i teksten.

Kategorisering av padlerne

En kategorisering av padlerne kan være hensiktsmessig da ulykkene har skjedd i forskjellige sammenhenger, og at det av den grunn kan hende forskjellige tiltak kreves. Som et utgangspunkt synes det fornuftig å dele inn i norske elvepadlere, utenlandske elvepadlere og norske/utenlandske padlere i kano. Padling i åpen kano faller ikke nødvendigvis under NPF’s arbeidsområde, men tas likevel med da vi vil gjøre hva vi kan for å bidra til færre ulykker.

Norske elvepadlere

På senvinteren 2004 omkom den første norske elvepadleren noensinne i elvekajakk. Han padlet i Nordelva i Rissa kommune i Sør Trøndelag lørdag 21. februar 2004 (Kilde: Padleulykken i Nordelva, 21/2-2004. Av Børge Moe). Vannføringen beskrives som høy og vannet som svært kaldt. Den utløsende årsaken til ulykken var en mislykket travers over til andre siden av elven hvor ulykkesstryket skulle bæres fra. Den omkomne svømte ulykkesstryket og det antas at han druknet i den massive vannføringen. Lave temperaturer har mest sannsynlig ført til tidligere utmattelse, men siden vannføringen var så voldsom ville det, ifølge rapporten, antakeligvis ikke hjulpet om vanntemperaturen hadde vært høyere. Padlerne var alle medlemmer av Trondhjems Kajakklubb, men turen var ikke organisert som terminfestet klubbtur. Ettersom det var mye vann, lav temperatur i både vannet og lufta, mye snø på bakken samt bratte juv avslutter rapporten med å si at ”… det kan synes som om gruppen har operert med små sikkerhetsmarginer i forhold til de nevnte forhold.”

Da det heldigvis ikke har omkommet flere norske elvepadlere kan det ikke påvises noen trender her.

Utenlandske elvepadlere i norske elver

Stadig flere turister kommer til Norge hvert år, også padleturister. Det er i denne kategorien vi ser flest alvorlige ulykker her til lands. Jeg skal ta for meg noen av de siste som har forekommet.

Den 7. august 2004 omkom en italiensk padler i Bøyaelva i Fjærland i Sogn og Fjordane. Stryket hvor ulykken fant sted er etter min mening et klassisk eksempel på temaet i en debatt som har vart i noen år nå: Gradering. Skal det graderes etter teknisk vanskelighetsgrad eller risiko? Eller bør graden gjenspeile en virkelighet som ligger mellom disse ytterkantene? Dette stryket er på en måte spesielt ved at det har tatt to liv på akkurat samme måte (Kilde: Lokalt mannskap som har bidratt i begge redningsoperasjonene). Sommeren 2003 padlet en gruppe nederlendere elva, hvorav en omkom i nevnte stryk. Etter ulykken 7. august 2004 inviterte lokale myndigheter til befaring av stryket og diskusjon av mulige tiltak for å unngå ulykker her i fremtiden. Undertegnede og Generalsekretæren i NPF var med.

Førsteinntrykket er at stryket er relativt greit og kan padles uten videre synfaring. Ifølge lokale politimyndigheter og røde kors skulle den omkomne italieneren padle ned i forveien for å ta bilder. Etter en stund skal de to andre i gruppa ha padlet etter. Det de ikke visste var at de da padlet over turkameraten som var havnet i en underspyling. Underspylingen har et nifst særpreg ved at den har en sprekk innerst som begge de omkomne padlerne fikk baugen av kajakken inn i. Strømmen, som var sterk grunnet ganske høy vannføring, vred kajakken nedover slik at den hang fast som en brekkstang uten å komme løs. Kajakken til en av padlerne, som fremdeles er ved stedet som et varsku, bærer preg av å ha blitt klemt sammen ved fotstøtta slik at padleren har sittet fast. Synfaring og eventuell bæring av stryket er svært enkelt. Synfarer man imidlertid på den ”gale” siden av stryket, på elv høyre, kan underspylingen være svært vanskelig å få øye på grunnet overheng.

Begge padlerne skal ha vært meget erfarne elvepadlere. Den nederlandske padleren hadde i tillegg jobbet på elva i Norge en periode. Informasjon fra lokale politimyndigheter som snakket med begge gruppene etter ulykkene kan tyde på at gruppene har undervurdert stryket.

Den 29. juli 2004 omkom en tysk elvepadler i elva Sjøli i Skjåk kommune. Ifølge lensmannskontoret i Lom har padleren på et tidspunkt gått rundt, slått hodet mot en stein og som følge av dette mistet bevisstheten. Mens padleren har vært bevisstløs har han druknet. Det skal ikke ha vært noe påfallende galt med utstyret som er brukt. Det vil si at hjelm og flytevest (som er viktig i denne sammenheng) ble benyttet. Det vites ikke hvorvidt padleren var i kajakken eller ikke da han ble funnet. Her kan det nevnes at det kun benyttes flytevest i elvepadling siden redningsvest, som er designet for å vippe den forulykkede riktig vei for å unngå drukning ved bevisstløshet, blir for stor og bevegelseshemmende. Under samtalen med lensmannskontoret i Lom kom det frem at en liknende ulykke forekom i elven Ostri sommeren 2003. Padleren gikk rundt, slo hodet, mistet bevisstheten og druknet. Heller ikke her skal det ha vært noe å si på utstyret. Nasjonaliteten til denne padleren er ukjent for meg. Også her skal padleren ha vært kompetent.

Det er en god del usikre faktorer rundt disse ulykkene. Lensmannskontoret i Lom hevder en fellesnevner er  relativt stor vannføring, samt store steiner og fjell i elva som ikke er lette å se. Sjøli er en bratt elv som er et kontinuerlig stryk i 8-9 kilometer. Gradienten til elva gjør at vannpresset kan bli stort dersom vannføringen går opp. Intensiteten gjør at man må være spesielt oppmerksom. Tidligere har det vært registrert mindre alvorlige uhell under forhold hvor padlere har slått hodet i bølgedaler i bratte partier av elver hvor vannet renner svært raskt. Resultatet av disse hendelsene har vært kutt i ansiktet der hjelmen ikke dekker og større eller mindre grad av hjernerystelse. Det kan nevnes at det er en norm og uskrevet regel i elvepadling verden over at man alltid padler med hjelm og flytevest. Dette følges svært godt opp av padlerne.

Noen betraktninger

Erfaringer og meldinger NPF har fått på ulykker der erfarne utenlandske padlere har omkommet går generelt på at ulykkene inntreffer på steder som nødvendigvis ikke er ansett for å være spesielt farlige. Det er ikke dermed sagt at padlerne er uerfarne! Nestenulykker, som også involverer en del nordmenn hvert år, skjer også ofte der intensiteten på elva går ned. Det kan synes som om padlerne av forskjellige årsaker mister litt av konsentrasjonen i de relativt ”rolige” partiene. Én forklaring på konsentrasjonssvikten, basert på inntrykk fra elvepadlemiljøet og politimyndigheter som har vært involvert, er at utenlandske padlere ofte er i landet på ferie. Da gjelder det å padle så mye som mulig i den perioden ferien varer, dette fører til at man blir fysisk sliten og dermed mer disponibel for å gjøre feil.  Den andre faktoren som går igjen er at padleturister gjerne har lagt en plan for padleferien i Norge, og da er det veldig vanskelig å stå over elver fordi vannstanden er for høy. Høy vannstand øker risikoen betraktelig ved at selve farten i vannet gjør sammenstøt med stein, fjell og andre gjenstander i elv verre.

Norske og utenlandske padlere i kano

Kano er tradisjonelt den mest populære farkosten for padling på vann og i vassdrag. Kanopadling kan grovt deles i to kategorier: lukket kano og åpen kano. Lukket kano er en farkost som blir benyttet i padling på elver, og er i Norge et svært sjeldent syn. Her skjer det også svært få uhell og ulykker i og med at det trengs en del trening før slike farkoster kan padles. I motsetning er åpen kano svært lett å benytte seg av (dette er den helt vanlige kanoen benyttet i for eksempel speideren og skolen). Liten eller ingen trening trengs for å få fine turer ute. Her ligger også den største faren, og det er i denne grenen vi ser den klart største ulykkesstatistikken her til lands. Nybakte kanoeiere og mennesker som leier utstyr tar kanoen med ut for å oppleve naturen på nært hold, og det er blant disse uerfarne brukerne det kan virke som de alvorligste ulykkene forekommer.

Fellesnevnere for ulykker med fatal utgang de siste årene er fosser, stryk og demningsanlegg, samt kaldt vann og mangel på flytevest. Ofte beveger kanopadlere seg nær fosser og stryk, bevisst eller ubevisst, og blir dratt med av strømmen. Åpen kano egner seg overhodet ikke til padling i elv av en viss størrelse (i motsetning til elvekajakk og lukket kano som er designet for å mestre moderate elver). De tar inn vann og velter. Demninger utgjør også en fare ved at det dannes turbulens i vannet rundt slusene som noen ganger kan bli så sterk at den trekker ned en kano. Det har til og med hendt at store flåter som blir benyttet i Rafting (disse har ekstrem oppdrift, og kan romme 12-15 mennesker)  har blitt trukket under i forbindelse med demninger. Demninger er ekstremt farlige å være i nærheten av i kano også fordi slusene gjerne er fjernkontrollerte. Det er umulig for den som styrer slusene å vite om du oppholder deg i en farlig posisjon. Budskapet er å ALLTID holde seg langt unna fosser, stryk og demninger i åpen kano!

Når det gjelder kaldt vann og mangel på flytevest, er dette kanskje den skumleste faktoren ved kanopadling. Det kan være blikk stille og nydelig å sige bortover stille vann tidlig en morgen, men uforutsette hendelser kan føre til at man går i vannet. Er dette kaldt, er ikke utmattelse langt unna. Det har dessverre vist seg at foreldre gir barna flytevest, mens de selv padler uten. Har man barn i kanoen er det ekstra viktig at også foreldre har vest. Barn sitter ikke alltid rolig under turen. Og romstering i kanoen kan føre til at den går rundt. Det finnes dessverre flere tilfeller hvor far og barn har gått rundt, barnet med flytevest har overlevd mens far blir funnet druknet. Hunder er også et uromoment i kanoen. Det er overhodet ikke noe i veien med å ta med hunden på kanotur, men enkle hensyn bør tas. Ha på vest, padle nær land og legg ellers opp turen etter forhold som årstid, vær og vind den aktuelle dagen og medpassasjerer.

Hva gjør NPF for å få ned ulykkesstatistikken?

NPF har i mange år arbeidet for å spre god informasjon og kunnskap om elvepadling. Kurs på alle nivåer har tradisjonelt vært hovedforumet. Klubbene står for arrangering og gjennomføring av nybegynner- og sikkerhetskurs. NPF står for arrangering og gjennomføring de resterende kursene. Nybegynnerkurset introduserer nybegynneren til normer og regler som gjelder ved padling og tar sikte på å gi en god innføring i de grunnleggende ferdigheter. Sikkerhetskurset gir deltakeren innføring i sikker tenkning rundt elvepadling og ferdigheter i forskjellige redningssituasjoner. Videregåendekurset gir deltakeren input og tilbakemelding på hva som skal til for å padle elv på høyere nivå. Egenferdighet er sentralt, men evnen til å ta gode avgjørelser som også angår andre er like viktig. Veilederkurset tar sikte på å utdanne personer til å ta vare på og instruere andre på elva. Disse kursene er best innarbeidet og er de mest sentrale for sikker padling. De siste årene har vi sett en økning i medlemsmassen rundt i klubbene, og behov for opplæring er viktig. Derfor ble aktivitetslederkurs innført for å utdanne aktivitetsledere som kan ta seg av enkle klubbtreninger. For å øke ferdighetene til padlerne ytterligere ble et teknikkurs innført for å gi dypere innføring i teknikk etter gjennomført nybegynnerkurs. Bekkekurs ble innført for å gi dypere forståelse av momenter som er essensielle ved padling av brattere elver.

Klubbene som er tilknyttet NPF organiserer opptil flere terminfestede klubbturer i året hvor deltakerne blir guidet og instruert.

Sjoa Elvefestival arrangeres hvert år på Riksanlegget for Elvepadling i sjoa. Festivalen gir forskjellige tilbud om guidete turer på nybegynner og medium nivå, samt rene instruksjonsøkter hvor deltakerne kan bedre egenferdighetene. Festivalen fungerer som et svært bra sted hvor nye til sporten kan komme med i organiserte miljøer.

Padling.no er internettsida til NPF. Her ligger informasjon om normer, sikkerhet, kurs, klubber, terminlister, guider til elver og mye mer som er padlerelatert. Svært mange benytter seg av denne tjenesten og finner en klubb som passer og melder seg på kurs, men ikke alle.

Utenlandske padlere kan benytte seg av informasjon om guider som informerer generelt om padling i Norge.  Ellers blir det opp til de respektive landene de kommer fra og deres padleforbund å sørge for opplæring. NPF kan, og har planer om å bidra til at enda mer informasjon kommer ut. Spesielt i områdene det generelt er flest ulykker i.

Åpen kano har NPF som nevnt ikke begitt seg nevneverdig inn på. Det eksisterer ikke kurs etc. på dette hos oss. Likevel kan mye av informasjonen på padling.no benyttes ved kanopadling da den tar for seg mye generelt om det å padle, uansett farkost.

Til slutt

NPF er en interesseorganisasjon for medlemmene, og kanskje det burde være opp til andre å bedømme arbeidet vi gjør. Jeg vil likevel trekke frem at vi ikke har sett noen alvorlige ulykker i organisert padling; på kurs, på klubbturer eller andre arrangementer NPF avholder. Vi registrerer at flere og flere begynner med sporten uten å melde seg inn i klubber eller benytte seg av tilbudene vi har. Noen er med i klubber, men velger å padle på egenhånd. NPF kan ikke gjøre annet enn å tilby informasjon og kunnskap, og oppfordre brukere av elver, vassdrag og hav til å søke informasjon og kunnskap hos oss!

Skrivet i Word-format >>>