Treningssamling i Brasil

- I år er det OL kvalik, jeg står med en fot i sprintlandslaget og en fot i maratonlandslaget. Jeg føler at jeg har kommet til et uungåelig veiskille. Selv identifiserer jeg meg som kajakkpadler, jeg trenger ikke tilhøre noen gren. For min del er sprint, maraton, polo, surfski eller hav bare forskjellige måter å oppleve gleden av kajakk og natur.

Utfordre meg selv

- Men de neste årene vil utfordre meg selv på områder der jeg har mye å lære, sprint kan virke enkelt nok. Førstemann i mål, men grenen krever en kombinasjon av kondisjon, styrke, råskap som må avbalanseres med indre ro og teknikk. Følelsen av å drive kajakken frem med åra, samtidig som det brenner innvendig og du har fullstendig fokus på tekniske oppgaver fascinerer meg. Derfor har jeg bestemt meg for å legge maratonkajakken litt til side og plassere føttene mine i sprintbåten.

- Veien til Rio er lang for meg per dags dato, men jeg har bekjentskaper verden rundt gjennom kajakk.  En av disse er Gilvan Ribeiro. Han har åpnet dører inn i det brasilianske landslaget for Elling Oftedal og meg.

Tunge første dager

- De første dagene her borte var det tungt å være meg. Treningene var harde fra dag en, og jeg var sliten hele tiden. Varmen var trykkende 35 grader og uten aircondition på rommet var det et helvete å slappe av midt på dagen. Det gikk ikke, bare svette og sliten kropp. Brasil er ikke kjent som en stor kajakk nasjon, men de har en flott 1000 m treningsgruppe! Celso de Oliveira er 190 cm høy og veier 88 kg. Han dro og vi hang på så godt vi kunne de første dagene.

- Etter hvert har jeg blitt brasiliansk i både hud og mentalitet. Kroppen takler varme og jeg kan padle litt på siden av denne branden. Det er gøy å være meg igjen, føler fremgang og leker med teknikk på flotte dager. Vannet vi padler på er prikk likt Årungen, i den ene enden et falleferdig måltårn. Midt på vannet lukter det gjødsel og i den andre enden lukter det død fisk. Topp stemning!

Lærer portugisisk

- Jeg begynner å kunne en del portugisisk og fikk en klem av treneren i går, da jeg forstod alt han sa om programmet/økten. Han lyste skikkelig opp, og jeg med. Programmene er veldig bra for meg i denne delen av sesongen, mye styrke og padlingen er fokusert på sentral kondisjon. I tillegg har vi svømming på programmet 1-2 ganger i uken. Med andre ord utrolig glad jeg tok salmonellavaksine... Det bassenget er ikke av norsk standard og med min svømmeteknikk blir det mer vann i kroppen enn ønskelig.

Hunder over alt

- Noe som fascinerer meg her er brasilianerenes omgang med hunder. Noen har dem i bånd, men de aller fleste er løshunder. De går sjelden alene, gjerne litt som "Oliver og gjengen", største hundeflokken så vi i går på 6 stk gående tett sammen. Det er kult når alle ser forskjellige ut, og en kanskje hinker litt! Ved containeren der vi har kajakkene så holder to stk til. En energisk leken type og en skikkelig hjerteknuser som bare gjør seg til og koser. De kommer slentrende med en gang de ser bilene våre og legger seg selvfølgelig ned ved siden av båtene. Noen av gutta koser med dem, andre leker litt før trening. Det er kult å se hvordan hundene søker den sosiale tilhørigheten i gruppa og åpenbart er en del av den. Jeg har enda ikke sett de få mat av noen.

Rolig uke

- Etter to tøffe uker har vi et lite oppbrudd med en rolig uke, denne tilbrakte vi hjemme hos Gilvans familie i Santa Maria. Vi kom fram sent søndag kveld / mandag morgen etter 800 km kjøretur. Her skulle vi bo i en liten gate i utkanten av den sørlige byen Santa Maria. Dette regnes som en skikkelig "Gaucho" by, og kan best oversettes med cowboyby.  I likhet med amerikanske cowboyer er hest og grill (Churrasco) viktig, men det vanligste morgenritualet er derimot grønn te! De er stolte, men uhøytidlige på egne vegne, noe som resulterer i mange humoristiske øyeblikk. Da jeg ble introdusert for familien nevnte Gilvan mitt VM gull fra 2011. Svaret fra broren Givago: "But are you Gaucho champion!?"

Hengekøye

- Hengekøya jeg kjøpte i Curitiba ble kjapt hengt opp blant lime- og epletrær. Dette sørget for at kropp og sjel fikk sårt tiltrengt hvile etter den tøffe starten på oppholdet. En rolig uke hjemme i Norge ville jeg brukt mer tid på skole og jobb. Men denne uken var det kultur og opplevelser på programmet fra dag en.

Norske verdier

- Mandag morgen var det introduksjon til familien og deres hjertebarn, klubb Asena. Egentlig bare en container full av kajakker og stand up-padlebrett. Totalt 12 kajakker og 10 brett, de har kjøpt inn ett og ett brett for at barn i nærmiljøet skal få muligheten til å oppleve gleden ved idrett. Dette er Brasils sin største klubb! Ideen om at man har tilhørighet i en klubb og representerer denne og ikke stat/område er "stjålet" fra Norge. Gilvan var i Norge og så hvordan den norske medlemsmodellen kunne bidra til at flere kan få delta og oppleve sporten. Gjennom mange gode samtaler med brødrene Ribeiro om hva idretten har tilført livene våre har vi kommet frem til noen nøkkelord; Drømmer, selvtillit, venner, rollemodeller, trygghet, struktur og mål!

- Store deler av uken vår dreide seg om og rundt denne klubben! Om morgenen trente vi med noen av Juniorene og på kvelden etter trening kunne vi oppleve det yrende livet av mennesker som ivret etter å prøve kajakk eller sup. SUP er enkelt å lære seg for en som har padlet litt før, og svært avslappende etter en lang dag.

Norsk kultur

- En annen dag hadde vi et lite foredrag om Norge for barna og to journalister som var nysgjerrige på norsk kultur. Dette endte med allsang og dans der Elling tok styringen og et avisoppslag om de to "Gringoene" på tur i Brasil. Der stod det blant annet at vi hadde lært oss litt portugisisk og hadde laget norsk mat til familien. Sannheten er at Elling kan si; "morder, god ettermiddag og jeg snakker portugisisk".. Det "særnorske" måltidet vi serverte var Biff Stroganoff, men en liten hvit løgn må jo være lov? Det skal sies at vi i etterkant stekte laks i folie for å vise familien hva norsk mat faktisk er, og for å gi journalistene litt rett.

Ringvirkninger

- Dette avisoppslaget hadde ringvirkninger! Dagen etter kom det opptil flere besøkende for å sjekke ut gjestene og slå av en "tilfeldig" prat med familien. Samtidig ble vi invitert opp til en druefarm der de produserte druesaft og syltetøy. Dette var et herlig ektepar som prøvde sup to uker tidligere og ble varme om hjertet av prosjektet for de lokale barna. Etter en omvisning, og lang prat om kulturforskjeller, klubben og druer ble vi skjenket en kasse med drue saft, og 12 glass med fiken, jordbær, drue og Bergamento syltetøy.

Kort oppsummert har dette vært en uke der vi har møtt mange varme mennesker og mye velvilje. Det enkle livet i utkanten av byen og nærheten til naturen har ladet batteriene helt fulle og jeg er klar for ta nye steg de kommende ukene.

Treningshilsen

Morten Minde

Tags: #Flattvann