Trening mot NPF Veileder Hav

Det å komme gjennom nåløyet som Veileder i Norges Padleforbund henger høyt. Enten det er snakk om elv, hav, kano, packraft eller livredning ute, så representerer veilederne det ypperste innen sikkerhet og turledelse. Her er artikkelen til Kim.

Motivasjon

Jeg alltid likt å være ute, alltid hatt lyst til å være på sjøen i båt og kanskje kajakk. Men samtidig aldri likt å bade, spesielt ikke å få hodet under vann, noe som ikke passer så godt for kajakkpadlere.

Min padling startet forsiktig på egenhånd, i en kort og bred kajakk uten spruttrekk, på flatt vann. Men så ble jeg tatt med av venner og venners venner med stor delevilje. Spesielt frivilligheten fra lederne i DNT Vansjø Havkajakk, Bølgeskvulp på Hvaler og det å få oppleve Bølgefestivalen for første gang satte sterke spor. Jeg opplevde et miljø med veldig godt kameratskap, som delte interessen for å ha det gøy på sjøen og samtidig lære bort padling til andre.

Artikkelen fortsetter

Kim Bomstad i aksjon. Foto: Kriki De Smet

Fra deltaker til turleder

Jeg gikk fra å være en forsiktig prøvende deltaker til å bli en av de som leder turer, og en som arrangerer turer og kurs for klubber og private. Da kommer det fort ambisjoner om å utvikle seg selv som padler, guide og person, og det formet seg en gjeng som ble veldig klare for å jobbe sammen mot Veilederkurs Hav. Vi satt bokstavelig talt klare og ventet på at kurset skulle bli lagt ut for påmelding. Det var en glede at alle fikk plass, og vi er heldige å få bli kjent med deltakere fra Bergen, Lofoten og Alta.

Ikke bare padleteknikk

Når man hører ordet trening, er det lett å tenke teknikk og fysisk styrke. Det har blitt mange slike padleøkter, mellom 9 og 21 økter hver måned. Men det jeg opplever som den største delen av treningen, er å være fokusert over så lang tid. Alle tolkninger, vurderinger og den mentale forberedelsen. Det siste året har vi alle vært veldig fokusert på veilederrollen, og om man oppnår egen forventning om hvordan en veileder skal representere NPF. Det er ikke bare egen fysisk kapasitet eller padleteknikk som gjelder, men vel så mye verdivalg, vurderinger og oppførsel.

Artikkelen fortsetter

Anette Heggem i bølgetrening. Foto: Kriki De Smet

Boble

Det har tatt mye energi og tid, for fokuset har man også med seg utenfor kajakken. Kurset varer lenge, og tankene er i perioder tilnærmet konstant bundet opp til det. Det er perioder man føler seg stolt og klar, og perioder man føler at det er langt igjen. Det er familiekvelder der pling, pling på telefonen vinner mer og mer oppmerksomhet. Den langvarige prosessen kan være krevende for de rundt. Vi som trener har sterk motivasjon, fokus og et språk innad i gruppa, som familie, kollegaer og venner ikke bryr seg om.

Leder og samtidig elev, en personlig utvikling

Kurslederne utfordrer til vurdering og tolkning av mål, behov og løsninger. Vi gir vår refleksjon av Norges Padleforbunds verdier, veilederrollen og hvordan vi selv kan fylle den. Samtidig gir det underlag for å selv definere egent treningsbehov. Her kommer det frem flere momenter enn tekniske ferdigheter, som teoretisk og praktisk trening på veiledning, oppdagende læring, ledelse og oppførsel som deltaker i en gruppe med mer.

Det er viktig å øve på veilederrollen med oppdagende læring og ansvaret som leder når man er på tur og når man holder kurs. Ved bruk av metodene blir veilederrollen en del av hverdagen, og dras med inn i alt annet i livet, i familien, samtaler med barna, på barnefotballen og på jobb. Slik blir det en personlig utvikling på flere områder.

Kurs og workshops er viktig trening, men for å få god effekt og egenutvikling så er det også viktig at man deler erfaringene med de andre kursdeltakerne. Da får man flere refleksjoner, og man må se både seg selv og situasjonen fra flere sider. I den prosessen bygger man sitt eget nettverk, som igjen bygger deg selv.

Artikkelen fortsetter

Foto: Kriki De Smet

Praktisk trening kan også være å gå på kurs

Ett godt tips jeg fikk på Videregåendekurs Hav var å huske at man selv har vært nybegynner. Huske nerver, usikkerheten og følelsen av prestasjonskrav, og vise forståelse ved å tilrettelegge for deltakerne. Vi er flere som har gått forskjellige kurs i år, noen i livredning, noen i kano, og noen på Trener 1-kurs for Surfski (som jeg tok). Der fikk jeg oppleve ett annet fokus på teknikk, andre prioriteringer, introduksjon til generell treningslære og erfare hvordan andre kursholdere jobber.

Oppdatere egenvurderinger

Etter aktiviteter og turer i løpet av året, vurderer vi behovet for egentreningen mot målet igjen. Hvor står jeg nå i forhold til kursbeskrivelsen? Har jeg lært mer om pedagogikk, ble det mye instruksjon når jeg holdt forrige kurs, fikk jeg god effekt med oppdagende læring? Hvordan gikk det å forklare kursstigen? Ble deltakerne motivert til å bli padlere med selvstendige vurderinger og godt sjømannskap? Denne delen av treningen føler jeg er svært viktig, og her har vi blitt gode til å snakke sammen om hverandres styrker og videre fokusområder.

Trening

Alle kjenner noen man synes er veldig gode, og som man ser opp til. Jeg gjør det kanskje litt mye. Jeg ser de som er gode til å lage turmat, gode på førstehjelp, gode på teknikk, gode på orden og de som har kult utstyr … jeg kan ikke bli alle dem! Men jeg kan se, vurdere, lære og trene – og bygge mitt eget «godt nok» nivå

Bygge erfaring og selvtillit utenfor komfortsonen

Trening i krevende forhold er man nødt til å gjøre sammen med andre. Min erfaring er at selv om man er en stor gjeng og har relativt like mål, så blir det grupperinger. Helt naturlige grunner kan være bo-avstand, folk man trives ekstra godt sammen med, eller man utfordrer hverandre på et «komfortabelt» nivå. Det lett å trene med «komfortgruppa», men det viktig å komme litt utenfor komfortsonen. I kursteorien snakkes det om friksjon og læring. Her er det mye å hente ved å trene på nye plasser og med nye mennesker. 

Vi har alle i gruppa trent sammen, men vi har også hver for oss deltatt på forskjellige større turer og samlinger. Det har vært turer i Nord-Norge, Vestlandet, Anglesey og lokale steder vi ikke besøker så ofte. Ett tips er å bruk det litt ukjente som finnes lokalt og sammenligne inntrykkene med kart og værmelding, man må ikke alltid reise for å få nye inntrykk. 

Teknikk og stress

Det er mye ledelse og verdivalg som skal gjøres når det er krevende forhold med mye vind og sjø. Har man god teknikk og erfaring, vil man ha mer overskudd til å handtere alt som skjer selv i det stresset. Vi har derfor hatt flere korte padleturer med konkrete treningsmål. Det har vært mye padling tett langs land med reflekssjø, samt trening på redninger og teknikker. Jeg elsker sånn padling, det er supergøy. Men så er det også mange andre teknikker jeg ikke liker, som kan gi følelse av stress og ubehag. Her har gjengen vært veldig bevist på at vi skal gi hverandre beskjeder og trene målrettet på å takle dette. Derfor lager vi situasjoner som ikke bare er «leketur», vi simulerer tur med strandbrief, vi stopper opp og prater om hvordan vi ville handtert en situasjon med et tilfeldig tenkt scenario, og vi kommanderer hverandre til å utføre teknikker og øvelser. Normalisering av å være i kajakken i forhold med vind, støy og bølger reduserer opplevd risiko og stress.

Praksis

Etter kurset er det praksis, og skal øvelsene og utviklingen fortsette – men med hodet litt utenfor bobla. Så selv om reisen er gøy, håper jeg å komme dit.

Padlehilsen
Kim Bomstad

Foto: Kriki De Smet

Tags: #Hav , #Elv , #Kano , #Packraft , #Generelt